Luseskjørt i laksemerder

Innledning

Som kjent er lakselus et omfattende problem for fiskevelferden og økonomien i merdanlegg, og ikke minst representerer lakselus store skadeeffekter for villfiskbestandene av laks og sjøørret. Tidligere ble lakselus hovedsakelig behandlet medikamentelt, men pga. at parasitten gradvis utvikler resistens mot medikamenter dominerer i dag andre behandlingsmetoder som bruk av oppvarma vann, ferskvann eller mekanisk børsting eller spyling. 

Utover de reine behandlingstiltakene mot lus er det stadig flere oppdrettere som bruker forebyggende tiltak, særlig utsett av rensefisk som spiser fastsittende lus på vertsfisken, nedsenkning av merdene til under «lusebeltet» eller opphenging av luseskjørt rundt overflatemerder som reduserer inntrengning av bevegelig lus i merdene. En stor del av norske merdanlegg bruker i dag luseskjørt store deler av året – det samme gjelder et økende antall anlegg i Skottland og på Island. Denne oversikten bidrar med en del litteraturbasert informasjon over effekten av luseskjørt på luseantallet i merdene og øvrige miljøeffekter, men beskriver også kort bruken av luseskjørt inkludert fysisk/teknisk oppbygning.

Luseskjørt

Fysiske forhold

De første testene med bruk av luseskjørt ble utført omkring 2010 (Volent et. 2020). De anvendte skjørtvariantene er enten av såkalt «planktonduk» med lysåpning på 0,35 mm eller av tett materiale (Figur). De minste mobile stadiene av lus, nauplier og kopepoditter, er omtrent like store, ca. 0,3 mm i diameter. Det etterfølgende stadiet (preadult 1-stadiet) er ca. 1,7 mm i diameter (Tiltaksveileder, 2020).

Det har vært gjennomført omfattende modellstudier ved SINTEF med ulike typer skjørt (dybde, maskestørrelse, vekt bunnring, montering, etc.) i ulike typer merder (sylindernot, spissnot) ved varierende miljøforhold (strøm, bølgehøyde) for å kartlegge fysiske belastninger (Volent et al. 2020). Blant konklusjonene var:

• det er liten forskjell i dragkreftene på forankringen ved strømhastighet under 20 cm/s mellom type duk (tett eller planktonduk) eller nottype (sylinder- eller spissnot)

• det er liten forskjell i deformasjonen av luseskjørtet mellom planktonduk og tett duk

• ved bruk av spissnøter er deformasjonen klart større enn for sylindernøter

Luseskjørt vil påvirke strømbildet i omkring merdene. Bl. a. er det vist at 5 m dype skjørt klart reduserte den horisontale strømmen på innsida av merdene (Frank et al. 2015), dvs. at innstrømmende vann blir splitta av skjørtet der en del blir ført rundt merdene, mens en delstrøm blir pressa nedover under skjørtet og stiger opp i merdene mot overflata.  Den gjennomsnittlige hastighetsreduksjon av vannstrømmen fra utsida til sentrum av merda var 57 %. I følge Jónsdottir et al. (2021) er strømreduksjonen innenfor skjørtet størst ved overflata og avtar så nedover i vannsøyla.

For mer detaljer henvises til «Luseskjørt kompendium» (Volent et al. 2020).

De første årene ble det benyttet skjørt med dybde på 5 – 7 m, mens mange i dag bruker dypere skjørt på 10 – 12 m. Det er vanlig å installere skjørtene i merdene før utsett av smolten vår og høst, men bruksrutinene gjennom produksjonssyklusen varierer. Ved høy vanntemperatur og mye fisk i merdene vil den reduserte vanngjennomstrømningen kunne bidra til oksygensvikt og medføre at skjørtene tas opp i perioder (se Risiko for oksygensvikt).

Sirkulære merder med to ulike luseskjørt, planktonduk og tett skjørt (Volent et al. 2020)

Effekt på lus

I en kartlegging av 17 lokaliteter i 2013 – 2014 ble det funnet at lusepåslaget ble gjennomsnittlig redusert med 54 % ved bruk av skjørt, men variasjonen varierte sterkt mellom lokalitetene (0 – 80 %), (Grøntvedt & Kristoffersen, 2015). Videre viste det seg at tidspunktet for påkobling av skjørtet var viktig; skjørt påsatt ved eller før smolt-innsett hadde 18 % lågere påslag av lus enn i merder der skjørtet ble påsatt seinere («etter hvert»), se Figur.

Antall voksne hunnlus på fisk i merder uten skjørt, skjørt etter hvert og skjørt fra start (Grøntvedt & Kristoffersen, 2015)

I andre studier er det registrert varierende effekt av luseskjørt, f.eks. gjennomsnittlig 30 % reduksjon (18-41 %) ved bruk av 6 og 10 m dype skjørt (Grøntvedt et al. 2018) eller opptil 80 % mindre fastsittende lus vår-høst ved et kommersielt anlegg (Stien et al. 2018).

Risiko for oksygensvikt

Den reduserte vannstrømmen i merder med luseskjørt øker risikoen for oksygensvikt, spesielt i perioder med høy vanntemperatur og stor fisketetthet. Avhengig av tidspunkt er det funnet en redusert oksygenkonsentrasjon i merder med luseskjørt på 5 – 35 % i forhold til i nabomerder uten skjørt (Stien et al. 2018). Det er også observert forbedret oksygennivå i merder allerede 30 min etter at skjørtet ble fjerna (Jónsdottir et al. 2021). Oksygenreduksjon i merder med luseskjørt er mer omtalt under temaet Oksygen i fiskeoppdrett.

Titan skjørt™

Bio Marine har utviklet et eget produkt, Titan skjørt™, for skjerming mot inntrenging av lus og andre problemskapende organismer i merder (Figur). Skjørtet produseres ved Bio Marine Baltic i Litauen.

Design av Titan skjørt™ i merd. Les datablad her.

Referanser

Frank, K. et al. 2015. Effects of a shielding skirt for prevention of sea lice on the flow past stocked salmon fish cages. J. Offshore Mech. and Artic Eng., 137, 01120-01121.

Grøntvedt, R.A. et al. 2018. Reduced exposure of farmed salmon to salmon louse (Lepeophtheirus salmonis L.) infestation by use of plankton nets: Estimating the shielding effect. Aquaculture, 495, 865-872.

Grøntvedt, R. A. & A. B. Kristoffersen. 2015. Permaskjørt kan redusere påslag av lakselus - analyse av feltdata. Delrapport Permaskjørt-prosjektet A5. Veterinærinstituttets rapportserie 2-2015.

Jónsdottir, K. E. et al. 2021. Current flow and dissolved oxygen in a full-scale stocked fish-cage with and without lice shielding skirts. Appl. Ocean Res., 108, 102509. https://doi.org/10.1016/j.apor.2020.102509

Tiltaksveileder. 2020. Tiltaksveileder kontroll med lakselus og skottelus. https://lusedata.no/wp-content/uploads/2022/03/2120.01.20-Tiltaksveileder-Lakselus-og-skottelus.pdf

Stien, L.H. et al. 2018. Skirts on salmon production cages reduced salmon lice infestations without affecting fish welfare. Aquaculture, 490, 281-287.

Volent, Z. et al. 2020. Luseskjørt kompendium. Kunnskapssammenstilling om bruk av skjørt mot lakselus. SINTEF, versjon 20. september 2020.