Effektiv lyssetting i torskemerder
Torsk i oppdrettsanlegg har rikelig tilgang på fôr gjennom hele produksjonssyklusen som medfører at både hann- og hofisk blir kjønnsmodne seinest 24 måneder etter klekking (Skjæraasen et al. 2004; Karlsen et al. u.å.). Dette er 2 – 3 år tidligere enn hos vill torsk.
Tidlig kjønnsmodning er et stort problem i kommersielt torskeoppdrett da modningsprosessen innebærer at en stor del av energiforbruket går til utvikling av lever og gonader på bekostning av oppbygging av muskelvev (Hansen et al. 2001).
I forsøk i kar ble funnet at torsk begynner å tape appetitt 2 – 3 måned før gyting og at appetittreduksjonen blir maksimert gjennom den siste måneden fram til gyting (Skjæraasen et al. 2004). Ved ett anlegg på Vestlandet medførte gyteperioden en tapt tilvekst på 19 – 46 % av rund vekt og det ble registrert større vekttap hos hofisk enn hannfisk (Tabell 1). Videre ble også målt økt dødelighet gjennom gyteperioden, særlig hos hofisk med store ovarier fulle av egg.
Effekt av lyssetting – kort oversikt

Torsken igangsetter kjønnsmodningen om høsten ved minkende daglengde, som leder opp til gyting om våren ved økende daglengde. Ved å overstyre den naturlige endringen i fotoperioden med bruk av kontinuerlig tilleggslys kan en endre den naturlige tidsoppfattelsen og forhindre at prosessene som leder frem til gyting igangsettes. De fleste som benytter kontinuerlig tilleggslys setter på lyset seinest i august (Karlsen et al. u.å.). For torsk holdt i kar har det vist seg mulig å utsette kjønnsmodningen med minst ett år vha. lyssetting, mens dette har vist seg vanskeligere i merder der det har vært problemer med å kunne utsette modningen mer enn 5 – 6 måneder.
Tidlige forsøk med lys viste at kontinuerlig lyseksponering i torskemerder resulterte i seks måneders forsinkelse av kjønnsmodning uten å blokkere gytinga fullstendig (Karlsen et al. 2000). Tilsvarende effekter ble rapportert av Taranger et al. (2006) der kontinuerlig hvitt lys plassert 1,5 m over merdoverflata fra juni – september (15-18 måneders torsk) til neste sommer forsinket gonadeutviklinga med 3 – 5 måneder og medførte økt vintervekst i forhold til i merder med naturlig lys. 28 måneder etter klekking var middelvekta hhv. 2,9 – 3,1 kg og 2,2 – 2,4 kg med kunstig og naturlig lyspåvirkning.
I et flerårig prosjekt (2005 – 2008) utført av Havforskningsinstituttet ble virkninger av ulike tidspunkt for lysstyring, ulike lampetyper (LED og metallhalogen), ulik lysmengde og lysfarge, samt ulik plassering av lys ved tilsammen 12 torskeanlegg på Vestlandet vurdert (Karlsen et al. u.å.). De beste effektene mht. utsatt/begrenset kjønnsmodning i merder ble oppnådd ved relativt høy lysmengde med grønnhvite halogenlamper med god spredning (f.eks. 9 x 400 W i 15 x 1 m merder). I større merder (25 x 25 m) ble gode resultater oppnådd med 10 x 1000 W halogenlamper horisontalt-vertikalt spredt under vann, mens flere lys over vann (7 x 400 W) også ga god effekt i 15 x 15 m merder. Den omfattende kartleggingen ble utført da LED-teknologien ennå var lite utviklet og testene med svake LED-lamper (1 – 100 W/lampe, blått lys) påvirket i liten grad kjønnsmodningen.
I en senere undersøkelse med laks i merder ble det vist at LED-lamper fullt ut kan erstatte halogenlamper med samme lysstyrke (Hansen et al. 2017).
Et alternativ til å utsette kjønnsmodningen til etter avsluttet produksjonstid er å framskynde eller forkorte modningsprosessen i løpet av produksjonen (Karlsen et al. u.å.). Det har vist seg at påsettelse av lys på et seinere tidspunkt, i siste halvdel av november eller desember, vil framskynde modningen og at prosessen avsluttes tidligere enn ved naturlig lys. Dermed reduseres den totale appetittsvikten og vekttapet til fisken. Innledende tester tydet på at bruk av sterkeste lysstyrke (2000 W i merd med 90 m omkrets) gav best effekt. Ulempen med framskyndet kjønnsmodning er klart økt dødelighet sammenlignet med naturlig lys.
Optimalisering av lyssetting

Kjønnsmodning hos torsk vil kunne utløses selv etter korte perioder der fisken oppfatter naturlig variasjon i daglengde (Frode Oppedal, pers. med.). For å unngå kjønnsmodning hos torsk må altså den naturlige sesongmessige endringen i daglengde og lysstyrke kamufleres. Dette kan en oppnå med to ulike tiltak, hhv. ved å hindre tilførselen av naturlig lys eller ved bruk av kraftig kunstig lyspåvirkning. Effektiv skyggeeffekt for å hindre påvirkning av naturlig lys er vanskelig å oppnå i praksis. Dermed gjenstår anvendelse av ekstra belysning som mulig, effektivt tiltak for å kamuflere naturlig lysvariasjon.
I praksis kan dette bety at torsk bør tilføres mest lys om sommeren for å overdøve de intense naturlige lysvariasjonene. Videre bør en bruke mest lys i overflatevannet for å oppnå den mest effektive kamufleringen av naturlig lys i torskmerder (Frode Oppedal, pers. med.).

I tabell 2 og 3 er det presentert en enkel beregning over rekkevidde til LED-lamper med ulik lysstyrke (2500 W og 600 W) i hhv. klart og turbid vann for å opprettholde en lysstyrke på minst 25 lux i vannet. Dette nivået (25 lux) er valgt da torsk generelt trenger høgre lysstyrke enn laks for å forhindre kjønnsmodning (laks: 10-12 lux, Norsk Fiskeoppdrett, juni 2021). Beregningene er kun teoretiske kalkulasjoner, men lysspredningen i vannet bygger likevel på en måleserie i ei fisketom merd utført av Havforskningsinstituttet i mai 2020 (NF, 2020). Det er viktig å presisere at skyggeeffekten av fiskebiomassen ikke er tatt hensyn til i tabellen; lysdemping som følge av fisken i merdene vil kunne ha stor betydning – en viktig faktor som også er drivbar. De fleste oppdretterene ønsker tilstrekkelig med kunstig lys for å hindre kjønnsmodning og det snakkes om lysmengder som er 2 – 4 ganger større enn i lakseproduksjon. Det blir påpekt at grønt lys er det optimale for å oppnå best biologisk effekt samtidig som den grønne delen av lysspekteret har størst gjennomtrengelighet i vannet. Noen mener at det oppnås best lysdekning i merdene med mange lys, mens andre mener at det er best effekt av et fåtall kraftige lys. Enkelte mener at det også bør benyttes skyggenetting for å skjerme mot naturlig lys, men ser at det kan være praktiske utfordringer med dette.
Det framgår av beregningen at behovet for antall 600 W lamper er 2 – 20 per merd ved økende merdstørrelse fra 90 til 200 m omkrets. Tilsvarende er behover for 2400 W lamper 1 – 6 per merd.
Signaler fra næringa
Dagens torskeoppdrettere er opptatt av å kunne kontrollere de biologiske utfordringene i størst mulig grad slik at næringen kan bli økonomisk drivbar. De fleste oppdretterene ønsker tilstrekkelig med kunstig lys for å hindre kjønnsmodning og det snakkes om lysmengder som er 2 – 4 ganger større enn i lakseproduksjon. Det blir påpekt at grønt lys er det optimale for å oppnå best biologisk effekt samtidig som den grønne delen av lysspekteret har størst gjennomtrengelighet i vannet. Noen mener at det oppnås best lysdekning i merdene med mange lys, mens andre mener at det er best effekt av et fåtall kraftige lys. Enkelte mener at det også bør benyttes skyggenetting for å skjerme mot naturlig lys, men ser at det kan være praktiske utfordringer med dette.

lysprogram for å unngå
kjønnsmodning hos torsk, med hovedvekt på forslag til effektiv lyssetting i torskemerder som også bygger på senere års erfaring
med bruk av LED-lys..
Referanser
Hansen, T., Karlsen, Ø., Hemre, G.I., Holm, J.C. & O.S. Kjesbu. 2001. Growth, gonadal development and spawning time of Atlantic cod (Gadus morhua) reared under different photoperiods. Aquaculture, 203, 51–67
Hansen, T.J., Fjelldal, P.G., Folkedal, O., Vågseth, T. & F. Oppedal. 2017. Effects nof light source and intensity on sexual maturation, growth and swimming behaviour of Atlantic salmon in sea cages. Aquacult. Environ. Interact. 9, 193-204
Karlsen, Ø., Taranger, G.L., Dahle, R. & B. Norberg, B. 2000. Effect of exercise and continuous light on early sexual maturation in cod. In: ReproductivePhysiology of Fish, pp. 328–330. Edited by B. Norberg, O.S. Kjesbu, G.L. Taranger, E. Andersson and S.O. Stefansson. John Grieg Forlag A/S, Bergen, Norway
Karlsen, Ø., Kristoffersen, C., Kleppe, L., Kristiansen, T. & G. L. Taranger. u.å. Sluttrapport – Biologisk del. LYSTORSK 2005-2008. Havforskningsinstituttet NF. 2020.
Er det nok med ett lys per merd? Norsk Fiskeoppdrett, 8, 52-55